Stavanger Aftenblad
31 Jan 1981
Til et par-tre år før krigen var det to båtruteselskaper
i Høgsfjord, og da Høle og Forsand Dampskipsselskap og Høgsfjord
Ruteselskap (tidligere Motorbaadselskab) i mai 1937 gikk sammen og ble Høgsfjord
Rutelag, hadde laget tre båter.
Høgsfjord-selskapet hadde ‘Høgsfjord I’ og
‘Lysefjord I’, og Høle-Forsand hadde ‘Hølefjord I’. ‘Lysefjord'
forliste i 1941 og ‘Høgsfjord I’ ble opp hogd i 1974. Bare ‘Hølefjord’
eksisterer ennå – nå som ‘Holmtun’.
Men det er snart en manns-alder siden den var
grønmalt rutebåt. Den ble nemmelig i 1950 solgt til en Jørpeland-bu og ombygd til
fraktebåt – og har vært det de siste 30 årene.
Siden kom til Sogn og Nordhordland, og er nå
hjemmehørende nord i Rørvik. Det er også 30 år siden den het ‘Hølefjord
I’. På Jørpeland ble båten omdøpt til ‘Fjelltun’, men etter at den
kom til Nord-Trøndelag i 1972 ble den hetende ‘Holmtun’.
Fem
navn i alt
Men båten hadde og to navn før og siden
‘Engene’ i et par år. Fem navn, altså og hele åtte eiere. Nå er båten
68 år, og et så langt liv var det kanskje ikke så mange som trodde den
ville få, for i sine 17 første år gikk båten med dynamitt langs kysten. Da
var den hjemmehørende i Trondhjem og Kristiania/Oslo.
Båten ble levert fra Akers mek. Verksted i
Kristiania ti Det Nordenfjældske Spræng- stofaktieselskab i Trondhjem i
1913. Bilbrevet ble utferdiget av notarius publicus i Kristiania 10. November
1913.
Båten var rigget som skonnert. Ved målebrev av 12. November 1913 var drektigheten
90,84 brutto tonn 32.81 netto, og kjenningsmålene: Lengde 79,3 engelske fot,
bredde 17,1 fot og dybde 9.8 fot.
Den ble døpt ‘Sundal’ – etter en liten dal
mellom Frosta og Åsen inn av Trondhjemsfjorden. Og ‘Sundal’ gikk med
sprengstoff fra Drammen til en sprengstoffabrik som nå er nedlagt i Åsenfjorden.
Men Nordenfjeldske Sprængstof A.s har fortsatt
lager der. Opp gjennom årene var det flere slike ‘dynamitt - båter’ på
kysten, da det var vanskelig å få så mye av slik farlig last på rutebåten.
Sprengstofaktieselskabet
ble i 1917 med i den store sammenslutningen Norsk Sprængstofindustri
A.s Der ble også Engene dynamittfabrikk på Hurum med, og i august 1920
(reg.17/12) ble ‘Sundal’ solgt til Dampskipsaktieselskabet Partagas
v/Axel Aubert for 45 000 kroner.
Axel Aubert hadde fra 1909 – til han i 1916 ble
sjef for Norsk Sprængstofindustri
– vært direktør på Engene-fabrikken, og 13/3 1928 (reg. 19/3) kom det
begjæring om at båtens navn skulle forandres til ‘Engene’. Da hadde for
øvrig Aubert i to år vært generaldirektør for Norsk Hydro.
I 1929 kom dynamittbåten til Stavanger. Ved skjøte
av desember 1929 (reg. 18/3-30) ble båten solgt til A.s Høle og Forsand
dampskibsselskab for 25 000 kroner, og tre dager senere ble det registrert at
navnet var forandret til D/S Hølefjord I’.
Men alt 19 desember 1929 (reg. 27/12) var det
kommet begjæring fra Partagas om at båtens hjemsted skulle forandres til
Stavanger, og båten ble innført til Stavanger skipsregister 30. Desember
1929.
24. mai 1930 (reg 26/5) fikk ‘Hølefjord I’
nytt målebrev. Nå var
drektigheten 85.74 br.tonn/38,08 netto, mens kjenningsmålene var uforandret.
Nå var det altså to ‘Hølefjord’-er
i Høgsfjorden - den ene riktignok med et romertall i tillegg.
Høle og Forsand
- selskapet
var startet i 1922. De kjøpte først
gamle ‘Strand’ og døpte den om til ‘Hølefjord’.
Jon Bergsåker skriver i den gilde boken sin om
‘Båten og Bygda’ at
med ‘Hølefjord’ fikk kaiene i den mer ytre fjorden fast
forbindelse. Det var daglig
morgenruter til byen - med retur
til Høgs fjord om ettermiddagen.
Det andre selskapet med interresser i fjorden var Høgsfjord
Motorbaadselskap (ble senere til Ruteselskab),
som var startet ti år tidligere.
De hadde ‘Høgsfjord’ - ‘Tre- skoen’ - og fikk senere ‘Høgsfjord
I’.
Høle-selskapet hadde altså ‘Hølefjord’, men
det ble etterhvert stor traffik, og
mot slutten av
1920-årene var man
på jakt etter en ny og større båt - og som gikk fortere.
Like oppunder jul 1929 kjøpte man så 'Engene' fra
Oslo, og båten ble ombygd til passasjerbåt på Haugesund mek. Verksted.
Båten fikk sertifikat for 189 passasjerer, og ble satt i fart i 1930.
Da ble selskapets andre båt 'Hølefjord' (uten
romertallet) reservebåt, men den ble mye brukt i sommerhalvåret. Selskapet hadde begge 'Hølefjord' ene til 1936, da den første
ble solgt. Det var den som endte
sine dager i Vindafjorden en høstdag for 22 år siden.
Høle og Forsand - selskapet holdt gjennom alle år
fra 1922 på det faste opplegget for hverdagsrutene mellom Høgsfjord og
Stavanger, men da man fikk 'Hølefjord I' i 1930 ble det utvidede ruter i
helgene sommerstid. Den eneste
forandringen var at man en gang i uken forlengte ruten til Vika-Eiane, og fra
1936 også hadde ruter på Ådnøy noen dager i uken, forteller Bergsåker.
Og det var altså i 1937 de to Hølefjord-selskapene
gikk sammen i et rutelag, og 21. Mars 1938 ble det registrert at 'Hølefjord
I’ var skjøtet over til A.s Høgsfjord Rutelag for 18 000 kroner
'Hølefjord I' dampet avgårde i mange år.
I 1949 var det snakk om å bygge båten om, og å bytte dampmaskinen ut
med motor. Men så fikk man
tilbud om en større båt - samtidig som det meldte seg kjøper til 'Hølefjord
I'.
Rutelaget kjøpte D/S 'Lyngdal’ - som ble til M/S
'Høle', mens ’Hølefjord I' ved skjøte av 21. Februar 1950 (reg. 25/3) ble
solgt til Ole P. Tungland på Jørpeland for 42 000 kroner. 15 september 1951
(reg 18/9) begjærte Tungland navnet forandret til S/S 'Fjeltun' - etter
stedsnavnet fjelde.
Båten ble ombygd til fraktefartøy på Hana i
Sandnes. Nå ble dampmaskinen
tatt ut, og det ble satt inn en 120 hesters Unionmotor.
Styrhus og bro ble flyttet akterover og lasterommet ble noe større.
Tungland brukte båten i fraktefart på kysten, og det var en kjekk og
grei båt.
Ved nytt ,målebrev av 20. September 1951 (reg
22/9) ble drektigheten 86.65 br.tonn/41.33 netto, mens kjenningsmålene forble
uforandret. Tungland (han døde
for omlag 20 år siden) hadde båten i seks år.
Så havnet den nord i Sognefjorden.
Ved skjøte av 31. Juli 1956 (reg. 4/8) ble båten
solgt til Konrad Mjellelid i Lavik i Sogn, og han begjærte 12. November 1956
(reg. 20/12) båten overført til registeret i Bergen.
20. Desember 1956 ble så 'Fjelltun' slettet i Stavanger, og innført i
Bergen-registeret to dager senere. Men
båten beholdt samme navnet.
Også Mjellelid brukte båten til vanlig fraktfart,
og likte båten godt. Men etter
tre års tid solgte han den videre til Nordhordland 3. Febuar 1959.
Nye eiere ble Asbjørn Fredheim i Rognevær og Knut Fredheim i
Mastrevik - begge altså i Austrheim. Men 28. September 1961 ble Asbjørn Fredheim enereder.
Også Hordaland-tiden ble 'Fjeltun' brukt i vanlig
fraktfart. Den var nord i
Glomfjord og i Bodø, og i Oslo. Den
var og mange ganger i Stavanger og på Stålverket på Jørpeland.
I midten av 1960 - årene ble båten bygd om og forlengd på Mastrevik slipp og mek. Verksted.
Og nytt målebrev 26. August 1965 er drektigheten 98.21 br.tonn/50.40
netto, og kjenningsmålene: Lengde,
87.3 engelske fot, bredde 17.5 fot og dybde 9,7 fot.
I Austrheim-tiden fikk også
båten nye motor: en Rubb på 300 hester.
Så bar det nordover.
25. Mai 1972 ble båten solgt til Bjørn Holm i Rørvik, og samtidig
ble navnet forandret til 'Holmtun'. 29.
August 19872 ble båten slettet i Bergen og innført i skipsregistret i Namsos
30. August samme år. Og ved nytt
målebrev av 26. Februar 1973 var båten 99.31 br.tonn/55.00 netto, mens
kjenningsmålene var uforandret fra 1965.
Også Bjørn Holm karakteriserer båten som god men
han begynner selv å dra på årene, så det blir vel til at han kommer til å
selge båten i løpet av året, sier han.
Så kanskje kommer 'Holmtun’ (ex 'Fjeltun', ex 'Hølefjord
I', ex 'Engene', ex 'Sundal')
tilbake til gamle tomter igjen? I
de aller fleste av båtens til nå 68 år hørte den iallfall hjemme i Høgsfjord
og på Jørpeland.
emte